Kompetanse

Statsbudsjettet 2018-2019 – Viktige endringer for skatt og avgift

Årets statsbudsjett inneholder ikke de store endringene. Forslag det er verdt å merke seg er lavere eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom, endring av skatt på tips, mindre endringer i formuesskatten, redusert skattesats på alminnelig inntekt og innstramming av gjeldsrentebegrensningsregelen. Det foreslås ingen endringer på mva.

 

Lavere eiendomsskatt på bolig og hytte

Regjeringen foreslår lavere eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom og med virkning fra 2020. Den maksimale eiendomsskattesatsen kommunen benytter foreslås redusert fra 7 til 5 promille. I tillegg foreslås at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 % av eiendommens markedsverdi. Ved fastsettelse av boligverdi skal kommunene bruke SSBs boligverdier. Fritidsboliger må fortsattes takseres lokalt, fordi det ikke finnes enhetlige fritidsboligverdier. I forslaget inngår også at kommunene fra 2019 ikke kan øke satsen med mer enn 1 promille i året, mot gjeldende 2 promille i dag.

 

Skatt på tips

Arbeidsgivere skal etter forslaget fra Regjeringen pålegges plikt til innrapportering av tips på lik linje med annen ordinær lønn fra arbeidsgiver. Det innebærer plikt til forskuddstrekk og betaling av arbeidsgiveravgift for mottatt tips. Tips er skattepliktig inntekt etter gjeldende regler, men arbeidsgivere har ikke plikt til å innrapportere den. Fra 2019 blir det innført nye bokføringsregler for arbeidsgiver for å holde oversikt over tips de ansatte mottar.

 

Formuesskatt – Skattegrunnlag for aksjer mv.

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld forslås økt fra 20 % til 25 %. I tillegg foreslås formuesskattesatsen redusert fra 1,1 % til 0,85 % og bunnfradraget økt fra kr 870.000 til 1,48 mill. kroner (2,96 mill. for ektepar).

 

Utdrag av forslag vedrørende endring av skatt på alminnelig inntekt:

Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper ble redusert til 23 % i 2018. Regjeringen fastslår at Norge fortsatt har den høyeste selskapsskattesatsen i Norden, og foreslår derfor at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres til 22 %. Som motstykke økes satsene i trinnskatten (som ble innført i 2016 nettopp for å motvirke provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt) til 1,9 % i trinn 1, 4,2 % i trinn 2 og 13,2 % i trinn 3. Det foreslås endringer i disse reglene med ikrafttredelse straks og med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Lavere skattesats på alminnelig inntekt vil gjøre det enda mer lønnsomt å ta ut utbytte istedenfor lønn, og Regjeringen foreslår derfor å øke oppjusteringsfaktoren på utbytter som mottas av personlige skattytere fra 1,33 i 2018 til 1,44 i 2019. Formålet er å holde marginalskatten på utbytte mv. noenlunde uendret på 2015-nivå.

 

Utdrag av forslag vedrørende gjeldsbegrensningsreglene:

Norge innførte i 2014 begrensning i fradraget for renter på lån mellom nærstående parter, og bestemmelsen finnes i dag i Sktl. § 6-41. Det foreslås endringer i disse reglene med ikrafttredelse straks og med virkning fra og med inntektsåret 2019. Bakgrunnen for endringen er en konstatering av at globaliseringen av store foretak øker stadig, og at flernasjonale konsern har hatt insentiv til å plassere mye gjeld og rentekostnader i land med høyt skattenivå, mens selskapene i land med lavere skattesats finansieres med tilsvarende lavere gjeld og rentekostnader.

Departementets forslag i Statsbudsjettet for 2019 er at fradragsbegrensningsregelen utvides til å omfatte og renter på lån fra uavhengig part (eksterne renter) i konsernforhold. Forslaget innebærer at dersom rentekostnader overstiger fradragsrammen på 25 % av en særskilt fastsatt resultatstørrelse (skattemessig EBITDA), skal både interne og eksterne rentekostnader avskjæres. For å motvirke faren for at endringen skal ramme også renter i ordinære låneforhold, som renter på banklån, foreslås unntaksregler med utgangspunkt i et prinsipp om at unntak i fradragsbegrensningen kan skje dersom forholdet mellom egenkapitalen og balansesum (egenkapitalandelen) i regnskapsmessig balanse i selskapet ikke er lavere enn tilsvarende egenkapitalbalanse i konsernregnskapet.

Endringen gjør regelverket definitivt mer komplisert enn tidligere, og for å begrense de administrative kostnadene både for skattyterne og skattemyndighetene foreslås det at fradragsbegrensningsregelen bare kommer til anvendelse dersom netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp på MNOK 25; samlet for rentekostnader tilknyttet alle norske enheter i konsernet; for selskaper utenfor konsern MNOK 5. Fremføringsadgangen i 10 år for avskårede rentekostnader foreslås opprettholdt.

ERIK ALVER

Advokat

Dato skrevet 08.10.2018 14:48.

ELLEN BEATE LUNDE

Advokat

Dato skrevet 08.10.2018 14:48.

alver_nettside_logoer-01.svg  alver_nettside_logoer-02.svg